Dysartri

Dysartri er en artikulasjonsvanske som følge av forstyrrelser eller svikt i muskulær kontroll av tale apparatet (lammelser). Vansken innebærer en manglende evne til å flytte musklene i tungen og munnen for å produsere tale, på grunn av lammelser eller pareser. Mangel på nevrologisk kontroll kan på ulike måter begrense muligheten til å prate. Bevegelighet i munn, tunge og lepper kan bli langsom, svak, upresis, og ukoordinert. Stemmen kan bli hes, setningsmelodien monoton, eller talen langsom, og utydelig. Dysartri gir forstyrrelser i taleflyt og kan slik sett minne om vansker som opptrer ved ikke - flytende afasi. Dysartri skiller seg imidlertid fra afasi ved at en person med dysartri produserer grammatisk korrekte setninger. De har heller ingen vansker med å lese- skriveferdigheter, eller med språkforståelsen. De har kun manglende evne til å flytte musklene i tungen eller munnen for å produsere tale, på grunn av lammelser/pareser i musklene.

Dysartri er en sammensatt gruppe vansker som kan oppstå etter svært ulike nevrologiske sykdommer, tilstander eller skader i det sentrale og perifere nervesystemet. Dette kan være traumatiske hodeskader, cerebral parese, hjerneslag, multippel sklerose, ALS og parkinsonisme. Det kan være vanskelig å skille dysartri både fra ikke-flytende afasi, taleapraksi og oral apraksi, fordi alle disse vanskene fører til forstyrrelser i taleflyten, som til en viss grad kan ligne på hverandre og overlappe. Utredning bør derfor gjøres av kvalifisert logoped i samråd med lege.

Dysartri kan forekomme med ulik alvorlighetsgrad. Ved anartri er evnen til artikulasjon helt fraværende, mens andre kun har milde symptomer. Behandling består normalt av oral - motorisk trening, bevisstgjøring av artikulasjon og innlæring av kompensatoriske strategier knyttet til regulering av tale-tempo, stemmevolum etc. Ved alvorlige tilfeller av dysartri kan det være nødvendig å bruke alternative- og supplerende kommunikasjonshjelpemidler.