Parkinson

Parkinsonisme er et klinisk syndrom og en samlebetegnelse på motoriske tilstander (bevegelses-forstyrrelser) som følge av at cellene i området av hjernen som produserer og lagrer dopamin (i basalgangliene) brytes ned og dør

Dopamin er en transmitter substans som nervecellene trenger for å sende signaler rundt i hjernen og ut i kroppen. Mangel på dopamin gjør kontroll av muskulatur vanskelig, og fører til langsomme/trege bevegelser, stivhet i ansikt, armer og bein, balansevansker, lut holdning og skjelving i hender og armer. Dette er særlig fremtredende i hvile og kan forverres av psykisk stress. Litt forenklet kan man si at parkinsonisme rammer autopiloten vår, som tar seg av de koordinerte bevegelsene som vi normalt ikke tenker så mye over at vi utfører.

Parkinson sykdom utgjør ca. 85% av sykdomstilfellene, og er dermed den vanligste årsaken til parkinsonisme. Det er en nevro-degenerativ sykdom som ødelegger de dopaminspesialiserte cellene i substantia nigra. Andre årsaker til parkinsonisme kan være progredierende supranukleær parese, multippel systematrofi, cortico-basal degenerasjon, Lewylegeme-demens, medikamentutløst parkinsonisme og vaskulær parkinsonisme. Det er her snakk om mer sjeldne tilstander, som rammer noen av de samme delene av hjernen, starter i voksen alder og gradvis forverres. Som gruppe kalles disse sykdommene parkinson pluss eller atypisk parkinsonisme og skiller seg fra vanlig Parkinsons sykdom både når det gjelder symptomer, forløp og ikke-motoriske tilleggs plager. Symptomer deles gjerne inn i:

• Motoriske - som skjelving, stivhet og langsomme bevegelser
• Kognitive - som svekket hukommelse og konsentrasjonsevne
• Psykiske - som apati, depresjon og kronisk utmattelse/fatigue
• Andre ikke-motoriske - som søvnproblemer og smertetilstander

I starten er de motoriske symptomene på parkinsonisme gjerne diffuse og opptrer som regel først i den ene halvdelen av kroppen. Sykdomsforløpet vil variere fra person til person, og ikke alle vil få alle symptomene som er forbundet med tilstanden.

Sviktende balanse, psykiske endringer og demenssymptomer er blant de symptomene det er vanskeligst å behandle. I senere faser av sykdommen er det derfor ofte denne typen plager som fører til størst funksjonssvikt. Vi vet også at de fleste på et tidspunkt i sykdomsforløpet får problemer med spising/svelging, stemme, pust, taleflyt og/eller uttale. Dette er Ikke så rart tatt i betraktning at dette er noen av de mest kompliserte og finmotoriske oppgavene som hjernen styrer. Det er viktig a slike vansker blir utredet og behandlet av kvalifisert logoped, med god kjennskap til fagfeltet.