Forsinket utvikling
Syndromer, utviklingsforstyrrelser, utviklingsmessige språkvansker (DLD), autisme og autismespekterforstyrrelser
Forsinket språk og/eller tale trenger ikke skyldes nevrologisk sykdom eller skade. Vanskene kan også være medfødte som følge av kromosomavvik v/ f.eks Downs- Rubinson Taiby- Cri du chat- Klinefelter- 10Q- syndrom. Som utviklingsforstyrrelser i denne kategorien regnes også Asbergers syndrom, autisme og autismespekter-forstyrrelser. Språk og talevansker knyttet opp mot slike diagnoser omtales gjerne som sekundære/generelle fordi de er relatert til generelle kognitive vansker. Det forekommer imidlertid også at språk og talevansker ikke har noen identifiserbare årsaker. Et eksempel på dette er DLD (utviklingmessige språkvansker). Vanskene omtales da som spesifikke, og for å få en slik diagnose skal vanskene ikke kunne knyttes til f.eks. hørselstap, kognitiv forsinkelse, syndromer, sykdom etc.
Syndromer - kromosomavvik
Mange ulike syndromer - både kjente og mer ukjente - kan føre til forsinket språkproduksjon og vansker med å forstå språklige ytringer. Ved slike tilstander tenker man seg at den utviklingsforstyrsinkelsen som er knyttet til syndromet, også forklarer vanskene knyttet til språk. De omtales derfor som generelle språk eller talevansker. Utviklingen er enkelt forklart forsinket, og kan vises innen ulike funksjonsområder, som gjenspeiler hverandre. Språkferdighetene til barn og voksne med syndromer kan derfor spenne mellom de som knapt nok har verken talespråk eller språkforståelse, til de som har tilnærmet normale språklige ferdigheter.
Når det gjelder tale, er det viktig å huske at dette er en finmotorisk oppgave som avhenger av at kropp, muskulatur og nevrologi fungerer som den skal. Syndromer medfører f.eks. ofte svekket tonus (hypoton og hyperton musukalur), som gjør det vanskelig å samkoordinere/time bevegelser i tunge, lepper svelg, strupehode, kjeve, pust etc. Utydelig artikulasjon kan forsterkes når språket utvikler seg, fordi det stilles større krav til tempo og timing i talemotoriske bevegelser enn ved produksjon av enkeltord. Om vansker med artikulasjon som følge av avvik i muskeltonus er fremtredende kan det være nødvendig å iverksette oralmotorisk trening for å styrke/stabilisere muskulatur. Det er imidlertid viktig å se utviklingen av tydelig artikulasjon i sammenheng med øvrig utviklingsnivå. Det er urealistisk å forvente at talespråket skal være innenfor aldersnormalen dersom grov- og finmotorikk for øvrig er sterkt forsinket.
Utviklingsforstyrrelser
Utviklingsforstyrrelser er en fellesbetegnelse som brukes om tilstander som medfører forsinket/hemmet utvikling hos barn. Fellestrekk er debut i barndommen, mangelfull- eller forsinket utvikling av funksjoner knyttet til den biologiske modningen av sentralnervesystemet og et jevnt symptom forløp uten perioder med forbedring eller tilbakefall. Hos de fleste avtar imidlertid problemene i voksen alder. Det er vanlig å skille mellom spesifikke og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Førstnevnte er kjennetegnet ved at de rammer bestemte funksjoner, som ved f.eks. tics (ufrivillige sammentrekninger av muskulatur i ansikt eller hals) og Tourettes syndrom (ufrivillige vokale tics i tillegg til de motoriske).
Spesifikke språkvansker kan ofte regnes med i denne gruppen, men omtales her for seg selv. Sistnevnte kjennetegnes derimot ved avvik i gjensidig sosialt samspill/kommunikasjon, og et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter. Dette kan være autisme, autismespekter forstyrrelser, autismespekter diagnoser (ASF eller ASD), asberger syndrom etc. Utviklings forstyrrelser kan i ulik grad påvirke kommunikasjon. Vansker med sosialt samspill kan gjøre arbeid med språket i bruk (pragmatikk) viktig - herav normal turtakning, øyenkontakt, perspektivtakning etc.
Utviklingsmessige språkvansker/språkforstyrrelser
Noen barn utvikler ikke språk på lik linje med jevnaldrende, til tross for en aldersadekvat utvikling på alle andre utviklingsområder. Språkvansken omtales som DLD og omfatter normalt både evnen til å forstå og bruke ord i setninger. En tidlig markør for DLD er sen ordproduksjon, ofte ikke før ved 2 års alder, og ved 3 års alder er talespråket svært vanskelig å forstå. Frem mot skolealder og videre strever de med å lære seg nye ord, føre en samtale og snakke sammenhengende. Dårlig forståelse og bruk av verb er også en klar indikator på DLD, og foreldre kan som regel få en sikker allerede ved 5 års alder.
Ny forskning viser at 7-8% av alle barnehagebarn har DLD. Årsaken er enda ikkehelt påvist men man tror genetisk disposisjon er medvirkende ettersom 50 til 70 prosent av alle barn med DLD har minst ett annet familiemedlem med samme vanske. Barn med DLD vil tjene på at læringsmiljøet legges til rette allerede i barnehagen. Et barn som gang på gang mislykkes i å formidle sitt budskap, kan gi opp. Uten tilrettelagte aktiviteter får de begrenset mulighet til å snakke og lytte, og de kan falle enda lenger utenfor det sosiale samspillet som stimulerer språklig og kommunikativ utvikling. Mange vil trenge særlig oppfølging i lese- og skriveopplæringen, og kan til tross for dette utvikle lese- og skrivevansker.